Post-post-CR Tindeklubsamling Rjukan

Olsendriver har tidligere publisert to utmerkede innlegg fra foregående helg i isklatredalen Rjukan. Her følger min post-post-CR fra helgen som var.

<cr>

Etter et par-tre knallfine klatredager på Rjukan like før nyttår (CR mangler), og et håp om at Syla kanskje ville være klatrebar innen tid for NTK-samlingen, fikk jeg Olsen til å reservere plass til meg på Climb Inn helgen 12.-13. januar. Hjemme fra sportsklatring i Tyrkia fikk jeg nyheten om at Syla var smeltet etter en kort, varm periode. Slik var jeg plutselig stuck blant en gjeng gamle klatrere, og ble nødt til å gjøre det beste ut av situasjonen.

Syla av 28. des 2012

På: En masse klatrere som setter mimring og skitsnakk foran verdien av selve klatringen

S&D: IcePark, Feit versjon av Juvsøyla, Førstebestigning av cragruta Dick in the Toaster M7

Bailefaktor: 4,0 grunnet middels høy joikafaktor og sprengkulde


Lørdag morgen fikk en noe ustrukturert start. Alle deltakere satt med forventning av at noen andre hadde ansvaret for organisering, og hver og en tok med seg utstyr etter eget forgodtbefinnende. Dette resulterte i at Marcus, Olsendriver x2 og jeg stod og kikket opp på den bratte isen i IceParken med litt for få skruer, kun ett halvtau og ett heltau på to taulag, og helt uten mål og mening om hva som skulle skje videre. Etter et øyeblikks stillhet og usikkerhet der alle plutselig innså at de selv var nødt til å ta ansvar, delte vi oss inn i to taulag. Marcus og Olsendriver Tbg gikk for å klatre Sabotør mens Kjetil ble med meg på en bratt linje til høyre for broa. En snau halvtime senere stod vi igjen oppe på broa. Vi hadde konstatert sprø is som følge av kuldegrader under -10, men det var ennå for tidlig å gå tilbake til Climb Inn.

Vi spaserte inn i juvet i søken etter mer is. Stort sett samtlige fosser i juvet var opptatt av et eller flere taulag som tilsynelatende sneglet seg oppover og sendte kaskader av isklumper og tallerkener i hodene på hverandre. Marcus og Marius ble forøvrig observert på Nye Vemork, da et annet taulag hadde tatt kommando over Sabotøren. Vi stampet heller videre innover, og selv om ingen sa noe, var begge klar over at vi ville ende opp på Juvsøyla.

Juvsøyla hadde masse is hele veien, og vi gikk for tre korte taulengder med retur på beina opp til Krokan og haik ned til Climb Inn. Ingenting spesielt å melde fra selve klatringen. Kjetil virket rutt der han ledet den midterste taulengden, men lagde hengende stand(!) midt på toppsøyla. Jeg spurte meg selv om ikke Olsen hadde lært ham å plassere standplassen utenfor rekkevidde fra fallende is fra førstemann, og selv hadde jeg laget min forrige standplass i en ishule 30 meter under. I stedet fikk jeg klatre forsiktig videre for ikke å løsne is, og vannet oppå isen gjorde den bratte klatringen relativt enkel. Vi toppet ut etter ca akkurat to timer, og kom oss tilbake til Climb Inn for varm dusj, god mat og foredrag med Andy Kirkpatrick aka Dick in the toaster. Sjekk Olsendrivers anmeldelse av Climb Inn.

Anmarsj opp mot innsteget av Juvsøyla

Kjetil leder midterste taulengde

Standplass??

Søndag morgen kom med samme problemstilling: "Hvem klatrer jeg med, og hvor drar vi?" Frokosten drøyde til langt utpå formiddagen, og ingen tok initiativ til oppbrudd. Lørdag kveld hadde jeg forsøkt å selge inn et cragprosjekt ved Rjukan sentum, boltet av blant andre meg for to år siden. Til sist tok jeg ordet, og dermed endte vi alle opp nettopp der. Jeg ledet ruta, men kanskje mest imponerende var likevel Olsen som klatra fjellstøtt på topptau. Han innså i etterkant at han burde ha ledet, men slyngene var allerede tatt ned, og vi satt i bilen på vei inn til Oslo.

</cr>