Tropisk regn i Gudvangen

På scouting-tur forrige lørdag, så jeg og Sigbjørn denne linja i Gudvangen. Ikke like lang som de andre monsterlinjene, men fortsatt bortimot 300 meter med klatring. Det var først og fremst estetikken ved linja som innbød til klatring. Ingen introklatring, men bratt is fra start til topp. Lørdag fikk jeg med meg Øystein S, og vi gikk på isen.

Vi forlot bilen kl 8 på morgenen. Fem minutter oppe i skogen la jeg merke til at jeg hadde lagt igjen kameraet i bilen. Jeg sprang tilbake og flaks var det da kupélyset fortsatt stod på. Det ville ikke vært særlig kult å komme tilbake til en død bil, gjennomvåte som vi var senere på dagen. Litt lenger opp på anmarsjen merket jeg også at hele nista lå igjen, men denne gangen var det ingen vei tilbake. CR med bilder fra klatringa følger under. Bailefaktor på 4,9 grunnet lav joikafaktor og fantastiske mengder med vann.

Første taulengde gikk i bratt klatring på store formasjoner opp til en frittstående søyle. Utfordringen var likevel det trommende regnet fra fossen. Jeg klatret med vann i øynene, rennende inn ermene, vann i buksa, i bokseren og i støvlene. Hutring på stand i ishule. Den tørre genseren i sekken var heller ikke tørr.

Øystein følger på den like bratte tredjelengden.

Siste taulengde til toppen. Vi rappellerte av og Øystein holdt på å drukne da prusiken frøs fast til tauet. Ellers druknet bare min telefon. Mennesker tåler heldigvis vann bedre enn elektronikk og klær.