Dyrhaugsryggen ICE

Det er meldt en del snø på søndag, men vi har klatra alle innerutene minst tusen ganger, og dessuten er Endre skada. Fem uker tilbake var det noe is på nordsida av Dyrhaugsryggen, og sannsynligheten for at denne har bygd anser vi som stor. GIRA!

Endre forsover seg, men 05.30 kjører vi fra Fjøra i retning Turtagrø. Vi har ski, økser, et knippe isskruer og en sikringshank for fjell i tilfelle isen er tynn. Snø er det i alle fall, så vi får god bruk for skiene på anmarsjen inn til Skagadalen. I lysningen ser vi veggen, men isen får vi ikke øye på før vi kommer nærmere. Kun et tynt, gjennomsiktig teppe dekker den svarte grannitten bak, og jeg blir med ett skeptisk på om isen i det hele tatt er klatrebar. Endre forsikrer meg uansett at han har sett lignende is fra avstand, som har vært tykkere ved nærmere øyesyn. Betryggende med tanke på at han skal følge.

Vi drar uansett bort til innsteget. Der blir sekken med skistøvler samt en stav tatt av skred, men vi er allerede på ruta. Tynt, tidkrevende og MASSE spindrift. Her følger klipperapporten i bilder.

Etter timer med hutring, frysing og psyking kommer vi opp på snøhylla som splitter veggen. Her traverserer vi av og under fossen graver vi fram sekken som tidligere var tatt av snøen. En stav (og en telefon) fattigere returnerer vi til bilen etter fin tur med flott klatring