Rjukan ice

Mellom Spania og Lofoten, hadde jeg og Kapten K planlagt å presse inn et kort helgebesøk på Rjukan i forbindelse med isfestivalen. Vi kom fram til et særdeles mildt Rjukan rundt klokka tolv på fredagen, og vi hadde begge et ønske om å teste en av de siste rutene i dalen som ingen av oss hadde klatret, ruta "Das Fenster" gradert WI7. Das Fenster ligger innerst i juvet, og har et rykte på seg for å være en av de mest seriøse rutene i området.

I land etter første crux

Klokka to på ettermiddagen sto vi nede i juvet, under en relativt blank vegg uten mye is. Uten forhåpninger gikk vi på, og Andreas klatra første taulengde. Moderat, fin isklatring og tricky miksklatring opp til en stor hylle og en god standplass. Neste taulengde var ment å være cruxet, og også den lengden jeg fikk. Et bratt dieder som skrånet slakt mot høyre, med dårlige sikringer i porøst fjell. Lengden avsluttet ut på et issva med tynn, plastra is, og opp til standplass på en ny hylle. Her var jeg veldig glad for at Andreas hadde overtalt meg til å ta med den største tricamen, da dette var den eneste sikringen som fantes.

Tredje taulengde ble enda mer en kamp enn den andre. Jeg fikk lov til å klatre også denne, som innebar litt for lange runs på dårlige sikringer. Jeg kom uansett opp, lagde stand i et solid tre og sendte Andreas opp toppisen i skumringa.

På lørdag var planen å holde seg på Krokan, for å hjelpe til ved Petzl-standen samt en drytool-clinic jeg ble spurt om å holde. På clinicen fokuserte vi på viktigheten av å holde en stabil belastning på øksene under hooking på stein, samt ulike typer tak og hvordan man kan bruke disse. På slutten av økta hadde alle deltakerne klatra ruta til høyre om ruta "Fission" på topptau, og alle så ut til å være tilfreds med egen innsats.

Ut taket på Fission. Foto: Alan Cooney

Jeg var imidlertid gira på å teste selve Fission, opprinnelig gradert M10, men mer som M8+/M9 i sammenlikning med internasjonale graderinger. Jeg gikk på ruta uten noe annen informasjon enn at Will Gadd hadde sightet den flere år tidligere. Kort fortalt (betaspoiler), er Fission en kort rute som starter ut et tak med to bolter. Midt i ruta finnes det en særdeles god hvil før toppcruxet som følger en tynn søm til ankeret. Fra hvilen er ruta sikra med gode, naturlige sikringer. På vei ut taket klarte jeg kunststykket å miste en øks, men med heelsporer på fruktskoene (dårlig stil? Diskuter gjerne) fikk jeg en god bathang, og fanget øksa som ble kastet opp til meg. Herfra kom det jeg betrakter som selve cruxet uten beta, å ta seg ut til hvilen. Jeg sto lenge i hvilen, og kasta av meg både jakke, lue og hansker. Videre til toppen var sikringene gode, men det var psykende å henge på økser hvor bladene måtte vris forsiktig for at de skulle sitte i den tynne sømmen. Jeg klippet uansett ankeret og var fornøyd over egen prestasjon, selv om andre har kommentert bruken av helsporer senere.

Dagen på Krokan ble avslutta med den obligatoriske speed-konkurransen, hvor jeg så vidt slo regjerende mester, Marius Olsen. Vi gjorde også et pendel/strikk-hopp fra Vemorkbrua, før vi satt oss i bilen hjem til Kongsberg, og alpin start mot Lofoten neste dag.