Lørdag 9. mars var satt av til sesongens siste istur, og
Pawel og jeg var begge gira på å ticke en av Gudvangens lengste linjer.
Kjerrskredkvelven ble første gang klatret av Olsen og Kjetil Grimz i 2006. Siden den gang har ruta blitt gått en rekke ganger, og har blitt til den mest klatrede isruta i Gudvangen. Bare i år har den blitt
toppet ut to ganger i tillegg til vår bestigning etter hva jeg er kjent med. Tyske Matthias Scherer klatret linja i februar. I et
blogginnlegg skriver han at ruta er 13000 meter i lengde, 1000 meter i høyde.
Vi ønsket uansett å være godt forberedt på lengden av ruta, og allerede klokken 02.00 ringte alarmen. Dermed kunne vi starte klatringen 05.30, og bare en time senere hadde vi klatret de 160 første meterne av WI4 på 140 meteren. Ved siden av isen stod det hele veien boltede ankere fra Robert Jaspers bolteføkkup på naboruta.
 |
| Øvre del av fossen. Det er her den vanskelige klatringen starter med to taulengder på WI5+ og WI5. |
 |
| Vi hadde et håp om kanskje å klatre den fritthengende istappen til høyre for isen. Dessverre var jeg litt for kort. |
 |
| ... og jeg endte opp med å klatre selve fossen. |
 |
| Fiskebitene sank til bunns i flaska med suppe. Abalakovkrok var tingen. |
 |
| Pawel klatret siste taulengde til toppen. Klokka var bare to idet vi toppet ut, og vi kunne nyte abalakovbonanza på vei ned. Nede i god tid før det ble mørkt. |
