mandag 28. januar 2013

Vestlandet microCR

Sjekk HeiÅHå Klatring sin blogg med bilder fra to massive islinjer som Sigbjørn og jeg klatret forrige uke. På tirsdag gikk vi en monsterlinje i Fortunsdalen og på søndag klatret vi Vettis. Det kan meldes om at det også er forhold i Gudvangen!

lørdag 19. januar 2013

I love you, Turkey!

Jeg, Erik og en masse andre klatrere var i Tyrkia over nyttår. Jeg spurte Erik om han ville skrive noe, og her følger hans CR. Ikke alt er nødvendigvis sant.















Turkiet



Eftersom vi är två snåla jävlar hade vi bett Jacob komma och hämta oss på flygplatsen istället för att ta en taxi som vanligt folk. Väl framme så lyser ”taxin” med sin frånvaro, Martin misströstar dock inte utan kommer med en briljant idé om hur vi ska kunna ta oss till ”gay byn” gratis: vi går! Det är ju bara två och en halv mil och vi har ju knappt mer än tjugo kilo att bära. Själv känner jag mej inte riktigt lika hurtig(läs snål) utan föreslår buss. Bussresan var visserligen billig men  tar resten av dagen i anspråk, så tyvärr hinns ingen klättring med. Dock inträffar det antagligen märkligaste under hela resan när Martin står i biljettkön på bussstationen i Antalya. En äldre man med böjt huvud som långsamt går förbi tittar plötsligt upp och säger snabbt ”I love you”  till Martin, för att sedan genast titta ner igen och gå vidare.

Bussen kostet oss hele 2 lire for en halvtimes reise (6 kr)

Erik lager diker for å føre vannet vekk fra det allerede klissvåte teltet med dets inventar

Andra dagen vaknar med en liten sjö i tältet och allting är blött. Vi sitter inne på restrangen hela dagen(givetvis utan att köpa någonting) och sen är det nyårsfest. Tredje dagen regnar det fortfarande men vi klättrar lite ändå på en klippa bredvid campingen.

Nästa dag är första riktiga klätterdagen och vi går till carky. Som andra led klättrar vi 7c med en förlängning. Martin klättrar först och nöjer sej med första ankaret. När jag kommer upp till första ankaret skriker Martin att jag ska fortsätta till nästa ankare vilket jag gör. Tyvärr har jag inga slingor med och utan tvingas skippa bult efter bult. När jag slutligen når ankaret är mina nerver helt förstörda och resten av dagen är det mest Martin som briljerar men att sighta en 8a.

När vi ska gå ock handla en dag i Geyik Bayiri stöter vi för första gången på de fruktade hundarna. Vi hade inte riktigt tagit varningarna på allvar kom således helt obeväpnade. Efter att ha lyckats undkomma den första med hjälp av stenar täljer vi till oss två rejäla påkar ock känner oss sedan lite tryggare. Som tur var var den värsta besten fastkedjad. 


Nästa dag sightar Martin en 7c som jag går i andra så nu är det officiellt, Matin är en bättre klättrare än jag.

Erik varmer opp på en 7b+ på sektor Carky

Lite vellykket highlining


Hjem igjen. Gratis, selvsagt

Romjul på Rjukan

Mellom familiejul og sportsklatring i Tyrkia, var jeg på Rjukan. Her er CR med bilder, dag for dag fra de tre dagene med klatring i isdalen.

På: Endre, Lars Martin, Mr. Smith og meg

S&D: Nytur i IceParken++, linkup mellom Lipton directog Lipton, diverse dws-buldere ved Rjukanbadet og testing av Syla

Onsdag 26. desember



Jeg er i Rjukan klokken ti på formiddagen, og har avtalt å klatre med en brite fra Old School Hostel. Vi drar for å teste kunstisen i IceParken, som nylig har åpnet med fri tilgang for alle klatrere. Fra broa ser isen bratt og skummel ut, men i froskeperspektiv nede i juvet virker alt med en gang mindre frastøtende. Det er da jeg ser en mulig linje helt i høyrekant av fosserekken. En delvis fritthengende søyle, med forbindelse via et sva ca ti meter over bakken. Vi bestemmer oss i alle fall for å klatre linja, og den viser seg å by på nydelig, vertikal klatring over to taulengder. Andre taulengde leder Mr. Smith, og traverserer tilbake inn til de andre linjene til venstre. Vi døper ruta The Script, WI 5, etter et band jeg ikke har noe som helst forhold til.

Enkel adkomst...

The Script WI5. Foto: Mikkel Overgaard

Torsdag 27. desember




Lars Martin og Endre kommer til Rjukan onsdag kveld. Begge er gira på Lipton, og sammen drar vi nettopp dit torsdag morgen. Starten av Lipton er ikke fryst, så vi ender opp med å starte opp Lipton direct. Endre leder første taulengde, og tar hele taulaget opp på en liten hylle med overhengende istapper på alle kanter. Imens finner jeg ut at jeg har glemt hodelykta...

Lipton starter til venstre,  mens Lipton direct går rett opp


Endre rensker opp i overhengende istapper på første taulengde

Spindrift

Neste taulengde var min egen. Jeg ønsket å fortsette opp Lipton direct, men isen i risset og mangel på fjellsikringer tvang meg raskt tilbake inn i originalruta. For å hindre taudrag og sikre stramt tau for andremennene på utsatt pendelpotensiale, lagde jeg stand under taket og før traversen, cruxet på Lipton. Lars Martin ledet senere denne taulengden stødig, og vi klatret siste taulengde i delvis mørke. Med ryggen mot fjellveggen bak ble vertikal isklatring forvandlet til enkel kaminstemming. Deretter rappell ned i mørket med -1 hodelykt. Avslutning av dagen på Rjukanbadet.

Andre taulengde opp Lipton direct. Deretter til venstre på tynt sva og inn i Lipton

Kjølig på hengende stand i hula

Fredag 28. desember

Helt til slutt kommer noen bilder fra det egentlige prosjektet for dagene på Rjukan, Syla. Det ble ingen send, og Syla forblir et uklatret prosjekt.




torsdag 17. januar 2013

Post-post-CR Tindeklubsamling Rjukan

Olsendriver har tidligere publisert to utmerkede innlegg fra foregående helg i isklatredalen Rjukan. Her følger min post-post-CR fra helgen som var.

<cr>

Etter et par-tre knallfine klatredager på Rjukan like før nyttår (CR mangler), og et håp om at Syla kanskje ville være klatrebar innen tid for NTK-samlingen, fikk jeg Olsen til å reservere plass til meg på Climb Inn helgen 12.-13. januar. Hjemme fra sportsklatring i Tyrkia fikk jeg nyheten om at Syla var smeltet etter en kort, varm periode. Slik var jeg plutselig stuck blant en gjeng gamle klatrere, og ble nødt til å gjøre det beste ut av situasjonen.

Syla av 28. des 2012

På: En masse klatrere som setter mimring og skitsnakk foran verdien av selve klatringen

S&D: IcePark, Feit versjon av Juvsøyla, Førstebestigning av cragruta Dick in the Toaster M7

Bailefaktor: 4,0 grunnet middels høy joikafaktor og sprengkulde


Lørdag morgen fikk en noe ustrukturert start. Alle deltakere satt med forventning av at noen andre hadde ansvaret for organisering, og hver og en tok med seg utstyr etter eget forgodtbefinnende. Dette resulterte i at Marcus, Olsendriver x2 og jeg stod og kikket opp på den bratte isen i IceParken med litt for få skruer, kun ett halvtau og ett heltau på to taulag, og helt uten mål og mening om hva som skulle skje videre. Etter et øyeblikks stillhet og usikkerhet der alle plutselig innså at de selv var nødt til å ta ansvar, delte vi oss inn i to taulag. Marcus og Olsendriver Tbg gikk for å klatre Sabotør mens Kjetil ble med meg på en bratt linje til høyre for broa. En snau halvtime senere stod vi igjen oppe på broa. Vi hadde konstatert sprø is som følge av kuldegrader under -10, men det var ennå for tidlig å gå tilbake til Climb Inn.

Vi spaserte inn i juvet i søken etter mer is. Stort sett samtlige fosser i juvet var opptatt av et eller flere taulag som tilsynelatende sneglet seg oppover og sendte kaskader av isklumper og tallerkener i hodene på hverandre. Marcus og Marius ble forøvrig observert på Nye Vemork, da et annet taulag hadde tatt kommando over Sabotøren. Vi stampet heller videre innover, og selv om ingen sa noe, var begge klar over at vi ville ende opp på Juvsøyla.

Juvsøyla hadde masse is hele veien, og vi gikk for tre korte taulengder med retur på beina opp til Krokan og haik ned til Climb Inn. Ingenting spesielt å melde fra selve klatringen. Kjetil virket rutt der han ledet den midterste taulengden, men lagde hengende stand(!) midt på toppsøyla. Jeg spurte meg selv om ikke Olsen hadde lært ham å plassere standplassen utenfor rekkevidde fra fallende is fra førstemann, og selv hadde jeg laget min forrige standplass i en ishule 30 meter under. I stedet fikk jeg klatre forsiktig videre for ikke å løsne is, og vannet oppå isen gjorde den bratte klatringen relativt enkel. Vi toppet ut etter ca akkurat to timer, og kom oss tilbake til Climb Inn for varm dusj, god mat og foredrag med Andy Kirkpatrick aka Dick in the toaster. Sjekk Olsendrivers anmeldelse av Climb Inn.


Anmarsj opp mot innsteget av Juvsøyla

Kjetil leder midterste taulengde

Standplass??


Søndag morgen kom med samme problemstilling: "Hvem klatrer jeg med, og hvor drar vi?" Frokosten drøyde til langt utpå formiddagen, og ingen tok initiativ til oppbrudd. Lørdag kveld hadde jeg forsøkt å selge inn et cragprosjekt ved Rjukan sentum, boltet av blant andre meg for to år siden. Til sist tok jeg ordet, og dermed endte vi alle opp nettopp der. Jeg ledet ruta, men kanskje mest imponerende var likevel Olsen som klatra fjellstøtt på topptau. Han innså i etterkant at han burde ha ledet, men slyngene var allerede tatt ned, og vi satt i bilen på vei inn til Oslo.




</cr>

mandag 7. januar 2013

Bailekalkulatoren ver. 1.0


Det er vanskelig å vite om man skal gå på en rute eller ikke, enten om det er en lang rute i fjellet, på cragget eller helt enkelt et bulder på det lokale klatresenteret. Med Bailekalkulatoren har du muligheten til å finne ut dine sjanser for suksess FØR du går på ruta. Bare gi kalkulatoren litt å tygge på, og den kan spare deg for nok en sur BAIL.



ver. 1.0
Joikafaktor:
Ferdighet:
Vanskelighetsgrad på rute:
Vær og forhold:
Commitment:


Bailefaktor: , altså er det % sannsynlighet for BAIL!



Ordforklaringer:

Joikafaktor handler om hvor mye, og hvor tungt utstyr. I henhold til Olsendriver er alle som klatrer med hexer joikas. "De som alltid har hexer, alt for mye utstyr, for tungt utstyr, gjerne lavo og samekniv. Ordet kommer av joikaboller. Nå er joika et brabord. Litt sånn som at country ble verdsatt igjen for ti år siden." kilde: olsendriver.blogspot.com
Joikafoktoren beregnes ved en skala fra 1 til 10, der 10 er samekniv og lavo. Husk at joika er bra.

Ferdighet baserer seg ikke kun på rene klatregrader på klippen. Teknikk, hurtighet og alt som er relevant for den aktuelle ruten vil kvalifisere til et høyt tall ved ferdighet. 10 regnes som gode ferdigheter, mens 1 innebærer at du er dårlig kvalifisert.

Både rutens vanskelighetsgrad og lengde er relevante aspekter her. Vanskelighetsgrad skal bestemmes ut ifra ens egne ferdigheter, der 10 innebærer tilnærmet opphevelse av tyngdekraften, mens 1 er en mellomting mellom Karl Johan og Besseggen.

Vær og forhold. Snøforhold, isforhold, spindrift og ekstrem hete. Alt som vil ha betydning for klatringen skal tas med i beregningen. 10 vil representere godt vær og gode forhold, mens 1 er de absolutt dårligste værforholdene man kan vente seg å møte.

Commitment er ståpåviljen og staheten teamet og deg selv har til å kjøre på videre i møte med motstand. På samme måte oppgis "commitment" med tallene 1 til 10, der 10 er evnen til å lide seg igjennom en hver snøstorm, mens 1 er der du gjerne bailer i det samme vekkerklokka ringer.