Til nå har vi måttet nøye oss med grafsing i steinur og scrambling i høyfjellet i påvente av at den skulle komme. I hele fjor ventet vi nesten forgjeves, men i år er den allerede her. Ordentlig isklatring. Og det er ikke bare litt is som har formet seg her på Vestlandet. Lørdag og tirsdag prøvde vi oss på to massive linjer. Det ene forsøket endte i BAIL, men tirsdag gikk vi en mulig førstebestigning av en ukjent foss nær Fortun. Vi ble i alle fall møtt av halve bygda da vi kom ned til veien ved titida, etter femten timer klatring.
Klipperapport med bilder fra Thorfossen WI 6, M8, Lærdal og ukjent foss innerst i Fortundalen følger:
Endre under Gadd og Spaks boltede direktevariant av Thorfossen
Hit, men ikke lenger. Med et fall på drytoolingen nådde jeg isen, men ingen av oss var klare for å soloere 300 meter med orgelpiper. Neste gang
Endre klatrer første taulengde av ukjent foss ved Fortun, 500 meter
Fossens øvre 300 meter. Ca grad WI 4+/5-
Vi topper ut klokka fire, akkurat i det det blir mørkt
Værmeldinga for helga ser bra ut, og jeg ringer rundt for å høre om det finnes isforhold innen rimelig kjøreavstand fra Sogndal. Det er is i Romsdalen og langs E6 ved Dovre, men vi psyker til slutt på kjøringa. I stedet henger vi oss på tre andre klatrere, med hytte like ved Hemsedal. Et andre forsøk på ruta fra helga før, men denne gangen i noe som skal bli helt andre værforhold.
Vi labber inn på truger, og klokka 08.00 racker vi opp under et snødekket Skogshorn. Sola skinner inn i veggen og vi klatrer i kortarma ull under skalljakka. Det er deilig å feire bursdag med skikkelig godværsklatring etter flere helger uten annet enn snøvær, vind og spindrift. Fortsettelsen ser du i videoen, som også tar for seg helga før.
Med en femmercamalot fikk jeg sikra cruxet, og vi toppa ruta. Kun fem meter over der jeg hadde snudd sist. Etter tidas mest fengende låt. kalte vi ruta Dama, drama, drømma og dramma. Se videoen og døm selv.
